|
Historikk Bærums skytterlag - Stiftet 10.11.1861 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Starten... Det var fullmektig O.C. Neuberth på Bærums Værk som tok iniativet til stiftelsen av Bærums Skytterlag. Det markerte starten på Bærum kommunes eldste forening. Det første styret bestod av følgende: Baron Theodor Wedel-Jarlsberg, formann, O.C Neubert, viseformann, og gårdbrukerne Johan Grav, Peder Løken og C. Torgersen. Lagets formål var i følge §1 i dets første lov at "at utbrede kyndighed samt praktisk færdighed i brugen av skydevaaben og, saavidt mulig, legemsøvelser og exercitie" Baner... Sin første bane hadde laget på Belset, langs elva nedenfor Bryn skole. Den ble nedlagt allerede i 1864, og fellesbane anlagt på Gjettum. Den ble igjen flyttet til Løkke ved Sandvika, og navnet "Skytteråsen" forteller hvor den lå til 1885. Enklere baner hadde laget på forskjellige steder: På Ramstad i 1886, i kort tid for østre Bærum, fra 1886 på Skollerud, Butterud, Avløs til 1890, Ås i vestre Bærum, hovedbane til 1894. Skytebanen på Skui ble nedlagt i 1900, da Skui skole ble oppført der hvor lagets standplass var. I 3 år deretter ble Kristiania Vestre skytterlags bane leiet, inntil ny bane ble anlagt på Skui, men på grunn av voksende bebyggelse ble man allerede i 1911 nødt til å se seg om etter en ny. Emne til ny bane fant man til slutt ved gården Gommerud, som tilhørte Bærums Værk Eieren, godseier Harald Løvenskiold, stilte seg meget velvillig og overlot nødvendig grunn på rimelige vilkår. Gommerudbanen ble innviet ved en større skytterfest 17.08.1919, hvor 131 skyttere deltok. I tiden fra 1945 har arbeidet innen laget vært preget av reparasjoner, istandsettelse av Gommerudbanen samt spørsmålet om ny skytebane. Leiekontrakten for grunnen til Gommerudbanen utløp i 1946, og godseier Løvenskiold ville opparbeide ny bane på Dælimåsan for Norges Sportsskytterforbund. Dette førte til byggingen av det som "Norsk Skyttertidende" den gang karakteriserte som "verdens flotteste" bane. Den var ferdig sommeren 1951 og åpnet 24.08 s.å i overvær av H.K.H Kronprins Olav. Om Bærums Skytterlags rettigheter og forhold forøvrig til Løvenskioldbanen heter det i gavebrevet: "Selv om det er giverens ønske at også andre skytterforeninger får anledning til å benytte banen, vil giveren spesielt fremheve Bærums Skytterlag og Skydeselskabet Skarpskytten". Aktivitetene... I skytterlagets første år ble det skutt på malmskiver i en avstand av 250 alen, senere også på 500 og 125 alen. All skyting var frihånds mot 9-delt skive. Først etter 1900 ble knestående og liggende anleggsstillinger innført i skyttervesenet. Hvordan skyteferdigheten var de første år, fremgår av årsberetningen for 1863, 64, 65: I året 1863, skutt i alt 2001 skudd, derav 530 bom, I året 1864, skutt i alt 2368 skudd, derav 730 bom, I året 1865, skutt i alt 1414 skudd, derav 436 bom og 29 klikk. Allerede på generalforsamlingen 28.11.1863 ble det slått fast at "Skisporten var et av de formål som skytterlaget skulle arbeide for". Det første skirenn man vet ble holdt, var på Evjehøgda 19.01.1868. Fra 1870-årene holdtes så regelmessig renn enten i Wallerbakken, Ståvibakken eller Kirkerudbakken. Regler for skirenn ble utarbeidet i 1876. Om bedømmelsen av prestasjonene het det bl.a.: "Ved bedømmelsen blir at ta hensyn både til løp og holdning - for de voksne også til hurtighet i gang - likeså om der brukes stav eller ikke". Laget er faktisk alene om å ha vunnet vandrepokalen i Forsvarsrennet 4 ganger. Etableringen av Gommerudbanen førte til at laget, ved Martin Trulsruds ledelse, blomstret opp, og da 60-års festen ble feiret i 1921, hyllet kontorsjef Hoff ved Skytterkontoret, Bærums Skytterlag som et av de beste landsens skytterlag, og uten sammenligning det beste i Drammen Skyttersamlag. Den første skytingen på Løvenskioldbanen for Bærums Skytterlag var 16.09.1951, hvor det også deltok 4 damer. Damene ble tildelt plakett til minne om den første skyting på den nye banen. De mannlige skytterne skjøt om "dugleiksmerke". I 1970 vant laget Østlandscupen for 10-mannslag. Årene etter hadde Bærums 2 annen plasser, 1 tredjeplass og 1 fjerdeplass. I 1979 fikk laget sin første skytterkonge da Kurt A. Berglund vant ved Landsskytterstevnet i Kristiansand. Etter dette gikk det jevnt og trutt tilbake med laget. Men nå i de siste par år har aktiviteten og oppslutningen tatt seg opp igjen. Formenn...
Kjente navn... Harald Wedel-Jarlsberg: Lagets første æresmedlem, skaffet laget sine første malmskiver, hjalp Værkets arbeidere med å skaffe seg rifler. Nils Hertzberg: (lærer ved Asker Seminar, senere statsråd) Fikk utlånt rifler og gamle eksersergeværer fra arsenalet i Kristiania. Sammen med skytterlagets medlemmer holdt seminaristene flere feltmanøvrer. I sine "Erindringer" omtaler han en av disse som han med baronens tillatelse arrangerte oppe i Gommerudåsen, ovenfor den nå nedlagte skytebane. Harald Løvenskiold: Stilte grunn til rådighet for bygging av Gommerudbanen. Carl Otto Løvenskiold: Æresmedlem i laget, stilte grunn til rådighet for bygging av det vi i dag kjenner som Løvenskioldbanen. Martin Trulsrud: Formann i laget 1918-21, aktiv skytter med lang merittliste. Det ble sagt i Drammen Skyttersamlags 50-års beretning at "han var en eminent lagskytter som alltid var langt fremme. Med litt mer "tur" burde han ha hatt en kongepokal i sin premiesamling". Han vant Normapokalen i 1934. Kristian Alfsen: Var sammen med Martin Trulsrud en av lagets daværende mest fremragende skyttere. Mesterskapsvinner ved samlagsmesterskapet 7 ganger på rad. Vant Normapokalen i Bergen i 1926 Erik Plahte: Formann 1939-72, aktiv skytter og jeger og var en av Bærums Skytterlags store støtter, startet opp instruksjonsskyting tidlig i 1940 med utlånte rifler fra generalintendanten. |
Baron Harald Wedel-Jarlsberg, æresmedlem i laget.
Styret ved 100-årsjubileet: NV: Martin Trulsrud, Erik Plahte, ØV: H. Burud, M. Uleberg, J. Johansen og B. Horni.
Lagets æresmedlemmer i 1961: C.O Løvenskiold, M. Trulsrud og Erik Plahte.
Staute skyttere: Hans Tokerud, form. i 1902/5, H.L. Aamodt, K. Alfsen, M. Trulsrud, H. Guttormsen og Edv. Eriksen. |
